En myrblokk fraktes med gravemaskin

Et stykke av Opplands natur er havnet på utstilling i Warszawa. Ca. en kubikkmeter stor bit av en myr i nærheten av Kvitmannsberget på Lillehammer er forsiktig skåret ut av myren og fraktet til Warszawa, der en av Polens mest sentrale og anerkjente kunstnere; Teresa Murak - bruker myrblokken i en stor kunstutstilling i sommer i Polens nasjonalgalleri; Zacheta - Narodowa Galeria Sztuki. Prosjektet er den foreløpige konklusjonen på noe som startet på Lillehammer sommeren 1987.

Kunstneren Teresa Murak - som nevnt en av Polens mest sentrale kunstnere - har i sommer en stor utstilling i Polens nasjonalgalleri. I 1987 deltok hun i et polsk-norsk kunstnersymposium "Nature - Art" i Lillehammer. Den gangen arbeidet Murak på en myr litt innenfor løypekrysset på Kvitmannsberget, Lillehammer. Der gravde hun en surdeig ned i myren, lot den ligge der en stund før hun gravde den opp igjen - som en performance. Deretter bakte Murak et brød av surdeigen og stilte ut brødet i Lillehammer Bys malerisamling. Hennes tanke denne gangen var at hun ville frakte en bit av myren, der hun gravde i 1987, til Warszawa og la myrblokken inngå som en del av et stort kunstverk hun har laget til sommerens utstilling i nasjonalgalleriet.

Kunstverk og gravemaskin
Men det ikke bare, bare å sende en myrblokk i posten til Polen. Dette er bakgrunnen for at Lillehammers beste (og mest sporty) maskinentreprenør Ståles Graveservice, Ståle Rønningen, har bedrevet presisjonsgraving, forberedt kjøring av gravemaskin på frossen myr gjennom vinteren, designet og sveiset en egnet fraktekasse og forsiktig skåret ut akkurat rett myrblokk, balansert blokken over myren og ned til veien i gravemaskinskuffen - mens de lokale prosjektlederne Fonkalsrud og Brænd fra Oppland fylkeskommune holdt pusten til blokken var havnet på rett sted - i reisekassen til Polen.

Å skjære ut den rette myrblokken og få løftet den opp av myren uten å miste den og samtidig unngå at gravemaskinen havnet i myren i stedet for myrkuben opp av myren - var bokstavelig talt presisjonsarbeid og spennende som en triller. Det var én sjanse, ett forsøk. Gikk ikke det bra hadde hele prosjektet stoppet - og kunstprosjektet ikke blitt realisert.  Eller som de to karene fra Ståles Graveservice sier i en av filmene: - Spennende, mye rart en gjør for kunsten! Ja, et ganske spesielt oppdrag. Vil du se hvordan det gikk, trykk på en av lenkene under.

Teresa Murak -  outstanding polish artist…
At prosjektet også innebar tillatelser fra kommune, grunneiere, miljømyndigheter, tollvesen og mattilsynet - i to land - gjorde ikke prosessen enklere! Men torven kom frem og direktør for Polens nasjonalgalleri, Hanna Wróblewska, uttaler at utstillingen til Teresa Murak er et viktig initiativ på den polske kunstneriske scene og at de er svært takknemlige for den hjelp og støtte de har fått for å kunne realisere denne vesentlige delen av prosjektet. Teresa Murak omtaler hun som …" one of the most outstanding Polish artists of the 20th century, a key figure on the Polish art scene connected with the movement of conceptual art and feminist art, and above all a precursor of land art in Poland and in Central Europa…"

Internasjonalt samarbeid som utviklingsfaktor - også innen kunsten
Stedskunst, landart, eller desentralisert kunstpraksis, er en kunstform som ikke begrenses av den tradisjonelle bruken av steder som museer, gallerier, offentlige bygninger, uterom eller parker. Og praksisen har vært en kontinuerlig del av kunstvirksomheten i Oppland fylke siden begynnelsen av 1980-tallet. Faktisk har Oppland i mange år vært det fylket som har hatt flest kunstnere som har arbeidet innenfor denne genren. Og miljøet har vakt oppsikt, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. En av grunnene til det siste - er de internasjonale samarbeidsprosjektene som har vært arrangert - ikke minst i samarbeid med polske kunstnere.

Et eksempel som understreker dette er at da Zacheta - Narodowa Galeria Sztuki (Nasjonalgalleriet i Warszawa) skulle omtale Muraks verk i utstillingens magasinkatalog, valgte de å be Per Bjarne Boym som var direktør i Lillehammer bys malerisamling på 1980-tallet, og fulgte prosjektet i 1987 - om å skrive artikkelen.

Boyms artikkel kan leses her. NB: Første side på polsk, resterende engelsk.

Landartmiljøet i Oppland sentralt i europeisk sammenheng
Slik har fylket med få tradisjonelle kunstinstitusjoner likevel blitt et knutepunkt for en av samtidens mest betydelige former for kunstpraksis der natur, miljø og klima blir en integrert del av kunstverkene. Så ikke bare er resultatet av et kunstnermøte på Lillehammer i 1987 blitt årets kunstbegivenhet i Warszawa, men prosjektet sier også noe om posisjonen til "Landartmiljøet" i Oppland og betydningen av langsiktige internasjonale samarbeid.

Fylkeskultursjef Kyrre Dahl understreker også betydningen av å bygge langsiktige kunstfaglige nettverk.

- Landartmiljøet i Oppland har en enestående posisjon. Men uten denne type nettverk er det ikke sikkert at miljøet i Oppland hadde vært det det er i dag: Et milø med høy kvalitet og tilgang til viktige institusjoner, møteplasser og profilerte kunstnerne innen stedskunst, landart eller desentralisert kunstpraksis på den europeiske kunstscenen i dag. For et fylke som ikke har store kunstinstitusjoner er dette en kunstpraksis, en måte å jobbe på, der kunstutøvelsen er uavhengig av institusjonen. Det er viktig og viser til at praksisen i Oppland ikke står tilbake for andre kunstnere, nasjonalt eller internasjonalt, som velger landart som uttrykksform, avslutter Dahl.

Men internasjonale kunstnermøter oppstår ikke av seg selv. Ressurspersoner og ildsjeler må til, og en av dem som var sentral i å få kunstsymposiet Nature - Art i 1987 i stand, var arkitekt Per Erik Fonkalsrud på Lillehammer.

Bak de fleste initiativ står en ildsjel
Hva er historien bak ditt engasjement i dette historiske kunstnermøtet på Lillehammer, spør vi arkitekt Fonkalsrud.

- For å kunne fortelle hvordan møtet kom i stand må jeg gå tilbake i tid. Som ung arkitektstudent var jeg i 1971/72 stipendiat hos den norskættede professor Oskar Hansen ved kunstakademiet i Warszawa. En av de mest spennende opplevelsene under mitt Polen-opphold var å være med på det polakkene kaller "plener", etter det franske "plein air" (utendørs). En hel klasse med kunststudenter dro på landet til Skoki og jobbet en uke med friluftsprosjekter i form av installasjoner og forestillinger (ikke i betydningen teater). De deltagende polakkene gjorde dette som den mest selvfølgelige ting av verden. Det er klart at dette gjorde inntrykk på en ung nordmann med NTH (nå NTNU) som erfaringsbakgrunn.

- En av dem jeg ble kjent med i Polen var Teresa Murak. Under et besøk hos henne i 1985 fødtes ideen om et prosjekt i Norge med polske og norske kunstnere etter "plener-modellen". Teresa var siden kontaktperson på polsk side og stod for utvelgelsen av deltagerne derfra, forteller Fonkalsrud.

Naturen som kunstnerisk materiale
Teresa Murak sier i omtalen av utstillingen i polens nasjonakgalleri at målsettingen for hennes deltagelse i prosjektet og kunstnermøtet på Lillehammer i 1987 var å møte norske kunstnere og se hvordan de jobbet i interaksjon med naturen. Ikke minst var hun opptatt av kunstnernes innstilling til naturens klarhet og naturens kraft og energi.  Deretter forteller hun at da hun kom til Norge hadde hun et visst kjennskap til norske myrer og myrlandskap - og derfor hadde hun et sterkt ønske om å finne denne type natur i nærheten av Lillehammer. Murak hadde tidligere arbeidet med myrlandskap, og så på myren som en form for opprinnelig materiale eller opprinnelig eksistens.

En gjærende surdeig og myrblokk på reise
- Da jeg kom til plassen vår ute i skogen var jeg glad for å finne en bekk der som jeg på en måte følte dominerte stedet. Jeg begynte å lete etter bekkens kilde og slik fant jeg myrdraget. Jeg opplever at de som på en eller annen måte arbeider i forhold til bekker og rennende vann står nærmest meg. Men som materiale i selve kunstprosjektet i 1987 brukte ikke Murak vannet og myrens materiale. Myren ble i stedet en slag omfavnelse eller hjem for det kunstneren brakte til stedet. - Som materiale brukte jeg surdeig, forteller Murak, og for meg har dette forbindelse med tre begreper: Begjær, handling og årvåkenhet. Slik havnet en gjærende surdeig i en myr på Lillehammer. Og en myrblokk fra Lillehammer på nasjonalgalleriet i Warszawa.