Eldbjørg Hemsing - debutalbum med Wienersymfonikerne og dirigent Olari Elts fra Estland

Fiolinisten Eldbjørg Hemsing debuterer med et album fullt av klingende natur. To fiolinkonserter av henholdsvis norske Hjalmar Borgström og russiske Dmitri Shostakovich i samspill med Wienersymfonikerne, dirigert av Olari Elts. Utgitt på svenske BIS. For den som lytter er det nesten som om vakre Valdres og hjembygden Aurdal har blitt med inn i selve musikken!

Eldbjørg Hemsing - foto: Nikolaj Lund

Til tross for at Eldbjørg i mange år har hatt en betydelig internasjonal karriere - er det først nå at hennes debutalbum kommer. Albumet er utgitt på svenske BIS og innspillingen består av to fiolinkonserter: Hjalmar Borgström, fiolinkonsert i G-dur fra 1914 og Dmitri Shostakovich, fiolinkonsert nr. 1 i a-moll, opus 77, fra 1947/48. Innspillingen er gjort sammen med Wienersymfonikerne og dirigent Olari Elts fra Estland. 

Eldbjørg Og WienerfilharmonikerneHjembygdens natur er viktig

For mange er Eldbjørg Hemsing kjent som en av de to Hemsingsøstrene; Ragnhild og Eldbjørg Hemsing fra Valdres.

Begge søstrene markerte seg som fremragende fiolinister allerede fra de var svært unge. Begge har bygget opp internasjonale karrierer, men mens storesøster Ragnhild har slått seg til i Valdres, bor lillesøster Eldbjørg i dag i Berlin. Hjembygden er likevel svært present i hennes kunstnerskap - kanskje særlig gjennom den internasjonale kammermusikkfestivalen i hjembygden Aurdal i Valdres - Hemsingfestivalen - der de to søstrene er kunstneriske ledere.

Selv sier Eldbjørg at naturen er svært viktig for henne og at mye av hennes bakgrunn handler om nettopp det; natur - oppvokst som hun er på dørstokken til Jotunheimen.

Ny innspilling til høsten og TV-dokumentar

Høsten 2018 kommer for øvrig Hemsing med en oppfølger til debutalbumet. Album nummer to består av en innspilling av Dvořáks fiolinkonsert og Suks «Fantasy» og «Love Song», innspilt med Antwerp Symphony Orchestra og dirigent Alan Buribayev. For tiden er hun også den nye konsertsalen Stormen i Bodø sin "Stormen-profil" og hovedperson i en kommende dokumentar laget av David Donnelly, der han setter søkelys på kvinnelige kunstnere. 

Ukjent fiolinkonsert hentet frem igjen

Nesten ingen hadde hørt om Borgströms fiolinkonsert før Eldbjørg Hemsing bestemte seg for å hente den fram i lyset. I presentasjonen av albumet sier Eldbjørg selv: - For noen år siden ble jeg introdusert til Hjalmar Borgstrøms musikk, et navn jeg ikke tidligere var kjent med, og jeg var overrasket over at han hadde vært kjent som både komponist og kritiker i Norge på begynnelsen av det 20. århundre.

Oppdaget i en bunke med noter

- Jeg fikk en samling noter med Borgströms musikk i gave. Det tok riktignok litt tid før jeg åpnet notebunken - men da jeg gjorde det og fant fiolinkonserten for første gang, ble jeg umiddelbart fascinert. Konserten, skrevet i 1914, er utrolig vakker, full av norsk nasjonalfølelse - typisk for sin tid, men i et internasjonalt "musikkspråk". Den minner meg om hvor jeg kommer fra - om røttene mine og det robuste landskapet i Valdres og Jotunheimen. Etter Borgströms død i 1925 ble imidlertid konserten helt glemt, derfor er denne innspillingen også mitt bidrag til bringe Borgströms musikk tilbake på konsertrepertoaret.

Spilte inn barndommens favorittkonsert av Shostakovits

- I motsetning til Borgströms ukjente arbeid vokste jeg opp med å elske Shostakovits første fiolkonsert og var helt hekta på den fra jeg var barn. Siden studerte jeg med professor Boris Kushnir i Wien. Kushnir var selv student av fiolinisten David Oistrakh, som Shostakovits skrev konserten for. Det har gitt meg et privilegert innblikk i musikken og kjennskap til russisk melankoli og humor. Konserten er stor og mørk og heftig - følelsesmessig krevende å spille. Et mesterverk, nesten grenseløst i sitt uttrykk farget av smerte, sorg og håp, avslutter Eldbjørg Hemsing som legger til at de to konsertene på debutalbumet viser både "det mørk og det lyse" i musikken.

Strålende kritikker

Eldbjørg Hemsing har fått strålende kritikker for sin fremføring av både Shostakovich og Borgström. Selv om enkelte kritikere bokstavelig talt mener at hun kunne tatt hardere i på Shostakovich - er omtalen av Borgström glitrende. Les bare hva Martin Anderson i KlassiskMusikk skriver 14. februar (teksten er oversatt av Mona Levin).

…"Den (Borgströms konsert, red) innleder med et varsomt kallerop fra paukene, en dristig, søkende påstand fra solofiolinen besvares av innforståtte treblåsere, og slik folder den 16 minutter lange førstesatsen seg som en rapsodi i fri form, mer som en tankegang i utvikling en i noen tydelig musikalsk form. Den er ofte svært vakker i sin dagdrømming, sporadisk satt opp mot heroisk orkesterkomponering som sterkt antyder friluft – skjønt noe mer generelt nordisk friluft enn spesifikt norsk. Den langsomme Adagio-satsen begynner med en rørende koral-aktig figur i strykere og horn, som nå og da vender tilbake. Paradoksalt, til tross for fravær av hva tyskerne kaller «ørekrypere» i det melodiske materialet, har musikken uansett ekte personlighet. Finalen slår inn med en fengende (endelig!) dans, som viser seg å være hovedtemaet i en rondo, skjønt Borgstrøm vandrer ofte off piste, og denne satsen går i mål etter mer enn 11 minutter. Men selv om musikken ikke har tatt den retteste veien mellom A og B, er utsikten langs ruten aldri mindre enn herlig – og på slutten synes verket bare å bli borte i krattet og forsvinne i noen meloditråder. Hvis Borgstrøms konsert ikke skulle slå an, er det iallfall ikke Eldbjørg Hemsings skyld: hun byr på stjernespill, teknisk stø som en fjellgeit, dristig og påståelig der det kreves, og sødmefylt som spunnet sukker i den langsomme satsen. Den estiske dirigenten Olari Elts og Wienersymfonikerne gir formfull, livlig orkesterstøtte..."

Foto av Eldbjørg Hemsing er tatt av fotograf Nikolaj Lund.