Kartlegging av friluftsområder sikrer natur

- Tilgang til nærnatur og friluftslivsområder er særdeles viktig, sier Morten Aas, koordinator for «Forum for natur og friluftsliv Innlandet», og ønsker en ny rapport som viser kartlegging og verdsetting av friluftsområder i kommunene velkommen. Rapporten er utarbeidet av Innlandet fylkeskommune. Bilde: Skolemesterskap / Hamar og Hedmarken turistforening.

- Tenk hvilke samfunnsøkonomiske besparelser som potensielt ligger i det å få flere ut, oftere. Det er like viktig for ei skolejente på 6 år som en pensjonist på 66 år.  Samtidig er nærfriluftslivet noe politikere og beslutningstakere lett kan ta for gitt. De mjuke og langsiktige verdiene i skogen som står der er ikke alltid fremst i pannebrasken når spørsmålet om næringsarealer eller utbyggingsarealer kommer opp. Derfor har dette prosjektet med kartlegging og verdsetting vært viktig. Det øker bevisstheten og synliggjøringen av allmennhetens friluftsområder, sier Morten Aas i Forum for natur og friluftsliv Innlandet.

Forumet jobber med arealpolitikk til det beste for tilsluttede natur- og frilufslivsorganisasjoner.  

- De kartfestede dataene blir ofte benyttet for å synliggjøre friluftslivsverdier inn i kommunale planprosesser, forteller Aas videre.- Dersom utbyggingsplaner utfordrer kommuneplanenes arealdel, og dispensasjon fra denne er nødvendig, må de kartlagte friluftslivsverdiene være det første som hentes fram, avslutter koordinator Morten Aas, og understreker med det betydningen av arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder i kommunene.

Bilde fra rapport


Samarbeid fylkeskommune og kommuner i Innlandet

Kartleggingsarbeidet og verdsettingen av friluftsområdene startet som et samarbeidsprosjekt mellom tidligere Oppland og Hedmark fylkeskommuner i henholdsvis 2014 og 2015. Prosjektet ble videreført inn i Innlandet fylkeskommune og fylkeskommunen har totalt brukt ca. 1,5 årsverk gjennom alle årene på dette arbeidet. Prosjektet hatt en økonomis ramme på ca 5 millioner kroner der Miljødirektoratet har bidratt med ca 2 millioner, kommunene med ca 2 millioner og fylkeskommunen med ca 1 million. Så langt har 34 av 46 kommuner i Innlandet deltatt.

Arealer for friluftsliv må sikres for fremtiden

De nasjonale planene «Aktivt friluftsliv» og «Nasjonal handlingsplan» for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder, peker begge på verdien av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder som metode. Ved å konkret vurdere verdien av faktiske områder – kan man planlegge hvordan disse må og skal forvaltes, og derved sikre at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Målet er å gi befolkningen mulighet til drive et variert friluftsliv både i nærmiljø og naturen for øvrig. Særlig er dette viktig der arealbrukskonfliktene er størst - som i og i nærheten av byer og tettsteder, i strandsonen og ikke minst i og rundt hyttebyene i fjellet.

Bør forankres i offentlige planer

For å sikre naturverdiene for fremtiden bør kartleggingen og verdsettingen av friluftsområdene forankres i offentlige planer som kommuneplaner, areal- og tiltaksplanlegging for grønnstrukturen, marka og kulturlandskapet. Alt areal bør kartlegges. Kartleggingen kan også brukes som grunnlag for andre kommunale planer som eksempelvis kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og lignende.

Kommunenes erfaringer

Generelt har kommunene gitt uttrykk for at kartleggingsarbeidet har vært nyttig og lærerikt. Særlig blir kartleggingen fremhevet som viktig for videre arbeid med friluftsliv. Utmarkskonsulent Øyvind Fredriksson i Rendalen kommune sier at arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftsområder har vært både interessant og gøy. Han fremhever også kartleggings-veilederen fra Miljødirektoratet som god, men at denne kanskje var mest tilpasset større kommuner/byer og ikke en kommune som Rendalen.

Bakgrunnen for at Rendalen kommune var tidlig ute med denne kartleggingen var et politisk ønske om å etablere en snøscooterled.

- Temakartet som ble laget ble ikke behandlet politisk, men kun orientert for kommunestyret, forteller Fredriksson. - Kartet har ingen juridisk binding og stiller dermed svakere. Av administrasjonen brukes dette temakartet i arealplan/reguleringsplaner, byggesaker, motorferdselsaker herunder snøscooterled og andre relevante saksområder. Vi ser imidlertid at temakartet tillegges svært liten vekt når det skal fattes politiske beslutninger. Dette ser jeg også eksempler på i andre kommuner der svært viktige friluftsområder bygges ned, avslutter utmarkskonsulent Øyvind Fredriksson.

GudbrandsdalslågenBilde: Gudbrandsdalslågen, foto: Tone Kolaas


Arbeidet videreføres

Innlandet fylkeskommune ønsker å følge opp kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder ved sende ut en oppfordring til kommuner som har gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder om å gjennomføre en gjennomgang og rullering av disse område-kartleggingene jevnlig.

- Fylkeskommunen ønsker også å sende ut brev i løpet av våren 2022 til kommuner som ikke har gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, og oppfordre dem til å gjennomføre en slik kartlegging, forteller Kari Nilssen, leder av seksjon for Idrett i Innlandet fylkeskommune.

Arealer for friluftsliv må inn i kommunenes planarbeid

- Målet er å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet og sikre grønnstrukturen, marka og kulturlandskapet slik at dette også i fremtiden er tilgjengelig for allment friluftsliv. Men da må vi vite hvor områdene er og hvilken verdi de har. Vi må rett og slett vurdere dem, gradere dem og begrunne hvorfor. Da kan kartleggingen inngå i kommunenes arbeider med kommuneplaner, areal og tiltaksplanlegging og friluftsområdene ivaretas for ettertiden, avslutter Kari Nilssen.

Lenke til rapporten finner du her.