Nytt kunstverk til Tusenårsstedet Hundorp

Tusenårsstedet Hundorp skal få nytt kunstverk. Et minnesmerke. Et merke for minnet. Noe å feste historien, nåtiden og fremtiden ved. Påbegynt i jubileumsåret for møtet mellom Hellig Olav og Dale-Gudbrand på Hundorp i 1021, og ferdigstilt i det første året i det nye årtusen.

Bilde: Kunstkonsulent Ingrid Økland skal lede arbeidet med realisering av nytt kunstverk på Tusenårsstedet Hundorp - Dale Gudbrands Gard. Foto: Tone Kolaas

 

Kunstverket skal stå ute – på, ved, eller i nærheten av Tusenårsstedet og er i hovedsak finansiert av Innlandet fylkeskommune.

Når tidsperspektivet tegner opp en akse på tusen år tilbake i tid – og hvem vet, kanskje like mange år fremover – ja, da må det planlegges godt. Derfor har gode krefter satt hverandre stemne på Dale Gudbrands Gard og startet arbeidet med realiseringen av et kunstverk som kan bære minnene og fortellingen om Hundorp inn i en ny tid.

HundorpBilde: Olavshaugen på Hundorp. Foto: Tone Kolaas

Klubbeslaget på Hundorp fant sted på gården i år 1021 mellom Olav den Hellige og storbonden Dale-Gudbrand. Møtet er beskrevet i Heimskringla av Snorre Sturlasson og endte med at gudebildet - Torsbildet ble knust, og dølene lot seg omvende. I den store fortellingen om Norge er hendelsen et vendepunkt og grunnlaget for innføringen av kristendommen i landet. Hvilket også betyr starten på en ny tid. Rammene rundt arbeidet med kunstverket er altså hverken enkle eller beskjedne.

Men selv om historien er viktig, hvorfor skal man plassere et kunstverk på Tusenårsstedet. Er ikke stedet nok i seg selv? Vi stiller spørsmålet til Kyrre Dahl, seksjonssjef for Kunst og kultur i Innlandet fylkeskommune, og tidligere fylkeskultursjef i Oppland fylkeskommune.

Kyrre DahlBilde: Kyrre Dahl, avdelingsleder for Kunst og kultur i Innlandet fylkeskommune, leder styringsgruppen for kunstverkprosjektet.

- Det er lett at jubileumsmarkeringer forsvinner fort fra agendaen, spesielt i disse tider da pandemien gjør framtiden vanskelig å forutsi. Hendelsene i Opplandene og mytene rundt statsdannelsen av Norge, gir Hundorp en sentral plass i nordisk historie. Dette ønsker vi å løfte fram permanent, forteller Dahl.

Kunsten er en del av vår kollektive hukommelse

- Å fortolke historien i seg selv har en verdi. Enhver tid har sitt eierskap. Sin fortelling. Her kan kunsten hjelpe oss: Hva er betydningen i dag og i morgen?

- Kunstverk hjelper dessuten vår kollektive hukommelse, inviterer til refleksjon, eller kanskje bare glede, assosiasjon, forestillinger, funderinger, overveielser og ideer. Tolkningen vil alltid være åpen og individuell. Men betydningen av å gjennomtenke historien, betrakte den med samtidens øyne, er en forutsetning for vår evne til å forbedre samfunnsutviklingen, forutsi hendelser, utfordre eierskapet til historiefremstillingen og maktens versjon av virkeligheten, slik både Dale-Gudbrand og Olav den Hellige utfordret hverandres verdenssyn», avslutter Dahl.

prosjektgruppen HundorpBilde: Gode krefter satte hverandre stemne på Hundorp for å jobbe med realiseringen av kunstverket som skal plasseres på Tusenårsstedet - Dale Gudbrands Gard. Fra venstre: Kunstkonsuent Ingrid Økland, Kultursjef Bjørn Sletten, pådriver og grunneier Rasmus Stauri, eier av Dale Gudbrands Gard - Øyvind Frich, prosjektleder Bjørn Westad og arkeolog Henriette Aasen. Foto: Tone Kolaas

Gode krefter jobber sammen

Kunstkonsulent Ingrid Økland har fått jobben med å lede det kunstfaglige arbeidet frem mot ferdig kunstverk. Bjørn Westad er prosjektleder og sammen med konservator og arkeolog Henriette Aasen – begge fra Innlandet fylkeskommune, sikrer de at rammene for utforming og plassering i fornminnelandskapet blir fulgt.

Kultursjef Bjørn Sletten i Sør-Fron kommune er opptatt av at kunstverket er godt forankret i lokalsamfunnet. Grunneier og resursperson for jubileumsarbeidet, Rasmus Stauri bidrar med lokalkunnskap og praktisk, kulturell og historisk kompetanse. Og sist, men ikke minst: Eier av stedet Øyvind Frich – legger til rette og bidrar slik at kunstverket kommer til sin rett og styrker formidlingen, opplevelsen og interessen for Tusenårsstedet og pilegrimsstedet Hundorp.

Spennende og krevende oppgave

- Å lage et kunstverk i et slikt perspektiv som Tusenårsstedet Hundorp tegner opp er en utfordrende og spennende oppgave, sier kunstkonsulent Ingrid Økland.

Ingrid er utdannet arkeolog, men har jobbet med kunst- og kulturformidling i inn- og utland store deler av sin karriere. Hun har erfaring med kunst i offentlige rom og – ikke minst barn og unge som målgruppe. Som kunstkonsulent skal Ingrid Økland lede arbeidet med kunstutvalg og føre kunstplanen i pennen. En kunstplan analyserer stedet og oppgaven, beskriver prosessen, begrunner valgene av kunstner og plasseringen av verket.

- Et kunstverk i et offentlig rom, eller i naturen – krever mange vurderinger. I denne sammenhengen skal verket være en del av stedet og historien. Det skal være et merke for hendelsen som skjedde for tusen år siden, og det bør bidra til å belyse stedet som kulturminne, understreker Økland.

God forankring viktig

Arbeidet må dessuten være godt forankret lokalt. Da er det avgjørende at eier av tunet og husene på Tusenårsstedet - Dale Gudbrands Gard, Øyvind Frich engasjerer seg positivt.

- Å eie et sted som Hundorp er en oppgave drevet av hjertet, sier Frich. Man må se stedet i et historisk perspektiv og ha en lang horisont. Derfor er det viktig å legge til rette for alt som gjør historien tydelig og viser at møtet i 1021 har betydning også i dag, avslutter Frich.

Kultursjef Bjørn Sletten sikrer at lokalsamfunnet blir ivaretatt i prosessen.

- Kunstverket må tydeliggjøre de lange linjene til det store prosjektet; markeringen av hendelsen mellom Olav den hellige og Dale Gudbrand. Og verket bør sette spor. Helst varige spor. Være en fysisk manifestasjon slik at noe står igjen når jubileumsfeiringene er over, understreker Sletten.

Møteplass og kunskapsformidling

Pådriver, kjentmann, lokalhistoriker, pedagog, formidler og grunneier Rasmus Stauri er opptatt av at det som lå til grunn for valget av Hundorp som tusenårssted i 1999, fremdeles er det som skal være basisen for aktiviteten på stedet.

- Kriteriene som fylkestinget vektla i 1999 da Hundorp ble valgt gjelder i dag også: Møteplass og kunnskapsformidling, sier Stauri.

- For i syntesen mellom disse to begrepene skjer det noe. Det skapes humanistiske verdier. Gammel tid, ny erkjennelse og fremtid møtes, avslutter Stauri og peker på at Hundorp er blant de mest kjente og monumentale historiske stedene i Gudbrandsdalen med sine gravhauger, steinsettinger og bautasteiner. Stedet ruver i historien og i sagatradisjonen og viser på mange måter fremover mot den moderne tid og fremveksten av nasjonen Norge.

HundorpBilde: Dale Gudbrands Gard. Foto: Tone Kolaas

Feiringen av Hundorp 2021 strekker seg ut over hele året – med en topping av programmet tre dager rundt Olsok (29. juli) på Hundorp. Tre dager der programmet er delt opp i fortid, nåtid og fremtid. Programmet finner du her.