Samtale med danser Martin Myhr om danseformen pols i Innlandet

Fylkestinget i Innlandet har tatt initiativ til et forprosjekt for å gi et løft for folkedansen i vår region. I den forbindelse har prosjektleder Terje Kongsrud i Seksjon for Kunst og kultur i Innlandet fylkeskommune tatt en prat med folkedanser Martin Myhr for å lære litt om tradisjonsdansen Pols – slik den er brukt i Innlandet.

Bilde: Danser Martin Myhr, foto Knut Utler

Som navnet tilsier, stammer polsen opprinnelig fra Polen. Men gjennom flere hundre år har dansen utviklet seg til flere varianter og tradisjoner, og regnes som den eldste pardansen i Norden, i nær slekt med svensk polska. Så hva er egentlig pols? Hva er forskjell på pols og pols, og på pols og andre tre-taktere?

Dette, og mye er lurte jeg som prosjektleder for «folkedans-prosjekte» på. Og kva er bedre når en skal lære noe, enn å gå til den fremste ekspertisen på temaet, nemlig danser Martin Myhr.

Martin Myhr danserFoto: Knut Utler


Martin Myhr er en erfaren folkedanser, opprinnelig fra Trysil, nå bosatt i Hallingdal. Her har han har jobbet med rekruttering til folkedansen i mange år. Han har også jobbet utøvende med sceneforestillinger, og han har vunnet landskappleiken en rekke ganger.

Så da var det bare å få Martin til å fortelle om polsen, dens opprinnelse, og slektskap med andre danseformer. Spennende med ny kunnskap om feltet, særlig for en som ikke har vært aktiv i folkedansmiljøet, med unntak av korte, grunnleggende kurs i halling og springar.

For å forberede meg til oppgaven og samtalen med Martin Myhr måtte jeg lese meg opp på tradisjonsdansens historie og bruk i dag. Og om polsen – møtte jeg ikkje en, men forskjellige forklaringer på dansens historie og utvikling. Det er forskjellig begrepsbruk, og det beskrives flere regionale variasjoner av pols. Hvilke dansetradisjoner som var dominerende ser ut til å følge musikktradisjonene, om det for eksempel var mest tradisjon for flatfele eller hardingfele i området. Jeg ber Myhr fortelje meg litt meir.

Terje: - Pols omtales som navn på bygdedansformer i tredelt takt. Vi har flere tradisjonsdanser som går i samme takt, som springar. Kan vi si at dette i opprinnelsen er samme dans, og som har utviklet seg i forskjellig?

Martin: - Det kan godt være at dansene har samme opprinnelse, men med ulike påvirkninger under reisa. Pols er ett av flere navn på en danseimpuls som trolig kom hit til Norge på 15-1600-tallet. Andre navn på dette fenomenet er polsk, springdans, springleik og rundom.

- Det er vel ingen som vet sikkert, men jeg tror at impulsen som dominerer i feleområder (se faktaboks) kom fra Polen, via Sverige. Det var i hvert fall en vanlig antagelse. Springar innbiller jeg meg kom som en impuls fra lenger vest i Europa, og at den forflyttet seg over havet.

- Så må en huske at 3-takt er så mangt. Det er veldig vanlig med asymmetrisk takt i ulik grad. Noen har kort ener, noen kort treer og noen er nesten jevne. Slik er det ulike dialekter i musikken, og da også i dansene. Kanskje var de første pardansene i totakt. De oppsto trolig på 1500-tallet. Senere kom en impuls med tretaktdans som ble dominerende, og totakteren ble mange steder glemt. 

Om danseformen pols

Terje: - Mange i vår region kjenner til rørospols, og behersker dansen. Hvilke andre varianter av pols finnes i Norge, og særlig i vår region?

Martin: - Jeg tror ikke det blir feil om en sier at polsen i stor grad følger feleområdet, med noen unntak. Vi har ulike former for nordlandspols, ulike former av pols i Trøndelag (hele Trøndelag og nordover er polsområde), vi har nordmørspols og helt sikkert flere former på Nordvestlandet.

- I vårt område vil jeg nevne springdans fra Land, ulike springleikar i Gudbrandsdalen, Alvdal-springleik, Folldals-springleik, Storelvdalspolsk, Rendalspolsk, polsdans i Åmot, Elverums-pols, Finnskogpols og rundom, og selvsagt Rørospols. Vingelen har litt egen vri, og jeg vil tippe at Rørospolsen har dominert i Os, Tolga og Tynset. Og så må en huske at benevnelse med lokalnavn ikke ble brukt i dagligtale. Det ble bare kalt pols, springleik og så videre.

Terje: - Kan du forklare enkelt for en som ikke kjenner godt til folkedans hva som er tydelige regionale forskjeller på pols?

Martin: - Regionale forskjeller kan, som sagt tidligere, være ulike typer 3-takt. Det kan også være om danserne bruker mye tohåndstak (vanlig i Gudbrandsdalen), eller med enhåndstak (for eksempel rørospols). Det kan også være forskjell på om det er mye banebytte, altså at danserne veksler på hvem som er ytterst eller innerst i paret.

(Presisering: Med tohåndstak holder partnerne hverandre i begge hendene, med enhåndstak holder danserne sammen med ei hånd hver.)

Terje: - Rørospols har mange tradisjonsbærere, og mange drar til Rørosmartnan for å danse og lære. Hvordan er situasjonen for andre varianter av pols?

Martin: - For et par tiår siden ble Finnskogpols rekonstruert ved hjelp av kilder. Den dansen ble veldig populær både i Norge og Sverige. I sammenheng med landskappleiken i Trysil i 2018 var det noen av oss som holdt kurs i rundom i Bergen og Oslo. Dansen har fått noe oppmerksomhet.

- De andre variantene i Østerdalen er det sjelden en ser i bruk. Så vidt jeg vet er det litt bedre med springleiken i Gudbrandsdalen, men også der skulle det vært et løft. Det er likevel Valdresspringaren som er i vinden, både i Norge og Sverige, av dansene vårt distrikt. Dansen er nesten på høyde med Rørospols i popularitet, og er heldigvis ikke på rødlista akkurat nå.

Terje: - Navnet pols tilsier at danseformen har polsk opphav. Har polsen vi kjenner i dag fortsatt sin «tvilling» i Polen, eller har det utviklet seg til en særnorsk dans?

Martin: - Jeg vil tro at de som spredde impulsen tok den med fra Polen. I Sverige kaller de dansen oftest for polska. Jeg har vært på mange festivaler rundt i Europa og har ikke sett at noen har den samme formen. Det er stort sett totaktsdanser en ser. Det kan se ut til at det er Norge og Sverige som virkelig har disse formene mer eller mindre i ubrutt tradisjon.

- Det er lite sikker kunnskap om utviklingen av danseformen. Før midten av 1800-tallet var dette noe allmuen på landsbygda holdt på med, og som ellers ikke fikk stor oppmerksomhet. Da Lindeman var på innsamling i Åmot (Hedmark) rundt 1860, skrev han om den sterkt asymmetriske musikken med kort treer. Han sammenlignet med Valdres og Telemark, som han oppfattet hadde mye jevnere takt. 

Martin Myhr danser RiksscenenBilde: Martin Myhr og Simon Hesselberg Løvald danser på Riksscenen. Foto: Knut Utler


Konklusjonen på samtalen med Martin Myhr er at det er mye å lære om danseformene i Innlandet. Og spesielt om polsen. Og for ordens skyld: Martin Myhr understreker at hans oppfatninger av utviklingen ikke er absolutt kunnskap, men det er hans refleksjoner etter å ha interessert seg for, og jobbet med, folkedans gjennom mange år.