TANKEPLASS - kontrakter og gjennomføring

Valgte kunstnere og kunstverk – videre prosess

En samlet presentasjon av kunstverkene og bio for kunstnerne finnes på nettsiden til prosjektet på Kulturnett Innlandet. Her gjengis bare verksnavn og kunstnernavn:


Samtlige vinnere takket ja til å signere avtale om kunstprosjekt med kommunene, og arbeidet med en endelig gjennomføringsplan og budsjettavklaring ble igangsatt. Godkjenning av kunstnernes gjennomføringsplan og budsjett for kunstprosjekt ble godkjent av prosjektgruppene før produksjonsstart. Prosjektgruppene fulgte opp kunstnernes produksjonsplan i samarbeid med kommunene frem til ferdigstilling. Gjennomgang av alle forslag tok sikte på å avklare momenter som gjennomførbarhet, materialbruk, økonomi og varighet knyttet til verket. Andre viktige avklaringer for kunstnernes del var adkomst til stedet og tilrettelegging av grunn/eiendom for montering og varighet. Det ble utarbeidet egne avtaler med skjøtselsplan mellom kommune og grunneiere (se også neste avsnitt).

Arbeid på stedet – evaluering av produksjonsprosessene

RINGEBU
Kunstverkets var planlagt plassert svært nært den automatisk fredete bygdeborgen på Høgkleiva. Det var også registrert fangstgroper i området. Det var derfor nødvendig å søke dispensasjon fra Kulturminneloven for plassering av kunstverket. Riksantikvaren gav dispensasjon, men ved vilkår om arkeologisk overvåking av montering kunstverk. Nærheten til bygdeborgen tilsa at det kunne være potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i grunnen.

Ved Klokkeporten måtte fundament for verket graves ned i grunnen. Plasseringen var langs en sti nedenfor fredningssonen til bygdeborgen. Gravearbeidet måtte utføres av kunstner samtidig med annet arbeid på stedet, og da tidsrammen for montering var kort og ansvar for kommunikasjon opp mot Kulturarvenheten ikke var tilstrekkelig avklart, ble ikke Kulturarvenheten i fylket kontaktet som avtalt med kommunen. Graving foregikk imidlertid svært skånsomt, ned i grunn på et sted som mest sannsynlig har vært fylt på med stein i nyere tid for drenering av myr.

Her sviktet rutinene, og vilkåret for dispensasjonen ble ikke overholdt. Brudd på kulturminneloven kunne ikke påvises og reaksjon fra kulturminne-myndighetene kom i form av uttalelse til Ringebu kommune og i kommunikasjon med partene ellers. Det ble satt i gang skjøtselstiltak i etterkant av montering. Fangstgropene ble i løpet av prosessen kontrollregistrert, og man fant at det var masseuttak i forbindelse med bygging av kongeveg og en automatisk fredet kullgrop.

Ånond Versto har for øvrig levert en svært detaljert rapport om gjennomføring på Høgkleiva som Kulturarv har vurdert som tilfredsstillende dokumentasjon på arbeidet som er utført.

GRAN
I Gran lå kollen der Roten ble oppført, nær en skogsvei, men uten transportadkomst til kollen. Her ble materialer, jernbinderi, sement og vann i store mengder båret til stedet for å skåne terrenget fra inngrep. Kunstnerne fikk også mye frivillig hjelp gjennom lokale krefter, jaktlag, lokale håndverkere, en tropp fra Flyforsvaret etc. som utgjorde en uvurderlig frivillig innsats.

Den smittende entusiasmen for prosjektet var her av stor betydning. Gode samarbeid med grunneiere og avtaler som sikrer kunsten gode rammer og opplevelser for fremtiden, var også viktig å få på plass. Her var det mye bra samarbeid mellom kommunens representanter, kunstnere og grunneiere, som hadde stor betydning for prosjektet.

ØYER

I Øyer er skogholtet og kjempemaurtua et premiss for opplevelsen av kunstverket og miljøet den står i. Skogen rundt var planlagt for hogst, og kommunen inngår her en avtale med grunneier der inntektstap for urealisert skoghogst blir kompensert gjennom en langvarig (30 år) leieavtale.

Det kan bli et problem at skogen er utvokst og at den står på næringsfattig grunn. Det betyr at den vil begynne å råtne på rot. Den kommer dermed til å få svekket motstandskraft mot vind og vindkast. Det ligger allerede mange vindfall i nærheten av M.A.U.R. Det er blitt enighet med aktørene om å sette igjen en god parsell skog på østsida og rundt M.A.U.R., som et forsøk. Med hogst av nærliggende skog vil likevel landskapet endre seg dramatisk. Området skal sikres gjennom en skjøtselsplan som Øyer kommune har ansvaret for.

ØSTRE TOTEN
På andre steder, som i Østre Toten, var grunneier NIBIO med i arbeid med planlegging av stedet fra første befaring, og ble deretter også medvirkende i selve utformingen av kunstprosjektet gjennom tilleggsprosjekt med tilsåing av stedegen blomstereng rundt Enmannsstien.

LILLEHAMMER
I Lillehammer er kommunen driftseier av Vingnesbrua, men kunstprosjektet ble i mange runder problematisert og måtte omprosjekteres da Veg- og trafikketaten i kommunen hadde innsigelser til trafikkavvikling, snømåking, sikkerhet ved utrykning etc. Løsningen for prosjektet var å komme til enighet om utplassering av ett og ett verk årlig, med utplassering av alle sju benkene når ny beredskapsveg er etablert etter at ny E6 blir tatt i bruk.

Som forventet var det mye arbeid knyttet til forberedelser av grunn, diverse overenskomster med berørte parter og planlegging/prosjektering som tok hensyn til eksisterende infrastruktur i og under bakken. I disse tilfellene er kommunene sentrale aktører, og prosjektet forutsetter involvering og dialog mellom flere eksterne parter, som i eksempelet Lillehammer der dette til slutt løste seg på en god måte.

Prosjektet viste at en viktig suksessfaktor var involvering fra f.eks. plan- og teknisk etat og grunneiere på et tidlig tidspunkt i arbeidet. Samtidig bør det fremheves at kunstnere i dette prosjektet har utvist stor samarbeidsevne, tålmodighet, fleksibilitet og bidratt til løsningsorienterte prosesser, Sammen med positive og engasjerte grunneiere har dette vært en forutsetning for god gjennomføring.

Ferdigstilling og overlevering av kunstprosjektene

Tankeplassprosjektet var i utgangspunktet tenkt ferdigstilt i løpet av 2019, men det ble tidlig i prosjektet klart at gjennomføring nødvendigvis måtte ha et lengre tidshorisont. 1 1/2 til 2 år på gjennomføring er også en vanlig tidsramme fra avtaleengasjement til ferdigstilling av kunstprosjekt i offentlige rom.

Erik Pirolt var den som først ferdigstilte sitt verk i Øyer høsten 2019, aiPotu hadde overlevering senhøsten 2019, Ånond Versto sitt prosjekt ble ferdigstilt juni 2020, mens de to siste verkene ble ferdigstilt og montert til felles åpning 5. og 6. september 2020.

Sluttbefaring og overtakelsesforretning ble foretatt nokså umiddelbart etter kunstnernes ferdigstilling av verkene. Til overtakelse har kunstnerne blitt bedt om å levere sluttdokumenter med vedlikeholdsinstruks til kommunene, som en del av ordinær prosedyre med kommunens overtakelse av kunstverk.