TANKEPLASS - prosjektet blir til

I Nordre Land kommune hadde Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter i 2010 realisert noe som de kalte «Erfaringsstoler». Dette var 12 sitteplasser utformet av kunstnere og plassert i nærheten av flotte naturperler i Etnedal, Søndre Land og Nordre Land.

Prosjektet var støttet av blant andre Sparebankstiftelsen DnB. Birthe M. Selvaag i stiftelsens avdeling for kunst og kultur kontaktet tidlig i 2016 daværende Oppland fylkeskommune ved Tuva Eiklid og utfordret fylkeskommunen til å gjøre et lignende prosjekt et annet sted i fylket. En tverrfaglig gruppe i Oppland fylkeskommune med deltakere fra avdelingene Kultur, Kulturarv og Regionalenheten tok fatt i innspillet tidlig i 2016 og utviklet ideen til Tankeplass og selve navnet.

Man tok utgangspunkt i en del av Pilegrimsleden - Gudbrandsdalsleden, som går fra Oslo til Trondheim. Oppland fylkeskommune og Pilegrimsleden har gjennom mange år engasjert seg i utviklingen av Pilegrimsleden, og har brukt betydelige midler og personalressurser på dette. Leden krysser 12 kommuner i daværende Oppland fylke.

Den tverrfaglige gruppen tenkte at kunstneriske verk av høy kvalitet, som er utviklet som en integrert del av leden, kan være med og bidra til interesse fra andre grupper enn dem som ellers oppsøker leden.

Avklaring av samarbeidspartnere

Den første konseptskissen datert 25.4.2016 ble etterfulgt av et notat om organisering 20.6.2016. På dette tidspunktet var Hedmark fylkeskommune invitert med i arbeidet. Alle de 12 aktuelle kommunene i Oppland og de tre i Hedmark ble invitert til et møte den 22.6.2016. Da møtte kommunene Sel, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Vestre Toten og Gran. Etter møtet ble det avklart at Hedmark fylkeskommune ikke ble med på prosjektet i første fase, men de åpnet for å bli med senere. Det ble klart at dette ble et rent Opplandsprosjekt.

De aktuelle Opplandskommunene ble bedt om å melde sin interesse innen 25.8.2016 med tanke på den videre søknadsprosessen. På et møte den 12.1.2017 var det klart at ni kommuner hadde meldt sin interesse for å delta med en egenandel på 75.000 kr: Dovre, Sel, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten og Gran. Det endelige utvalget av kommuner ble til slutt fastsatt av fylkesutvalget 9.5.2017.

Vedtak lyder slik: I samsvar med fylkesrådmannens innstilling fattet fylkesutvalget slikt enstemmig vedtak: Fylkesutvalget vedtar følgende kommuner til å delta i første byggetrinn av prosjektet "Tankeplass": 1. Gran og Østre Toten innenfor ansvarsområdet til pilegrimssenter Granavollen. 2. Lillehammer, Øyer og Ringebu innenfor ansvarsområdet til pilegrimssenter Dale-Gudbrands Gard.

Møtet den 9.5.2017 var siste gang prosjektet var oppe til politisk behandling. Også de andre fylkeskommunene der Gudbrandsdalsleden går, Oslo, Buskerud, Sør-Trøndelag, ble invitert med i prosjektet i 2016. Ingen av disse valgte å bli med i denne omgang.

De to aktuelle regionale pilegrimssentrene ble tidlig kontaktet og har vært entusiastisk med i prosjektet ved sine ledere Jane Dahl Sogn og Per Gunnar Hagelien. Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim (NPS) ble tidlig i 2016 orientert om ideen om Tankeplass av fylkeskonservator Kjell Marius Mathisen og teamleder for næring og samfunn, Trond Carlson i Oppland fylkeskommune. NPS stilte seg meget positive til ideen. På et tidlig tidspunkt var de tiltenkt en plass i en styringsgruppe, men dette ble ikke fulgt opp og de er senere holdt orientert om prosjektet. 

Finansiering

Tidlig om høsten 2016 opererte man med denne finansieringsplanen (beløpene og postene er ikke de endelige, se under økonomi):

 

Bidrag fra fylkeskommunen kr 1 120 000,00
Bidrag fra 5 kommuner (5 x 70.000 kr) kr 350 000,00
Egeninnsats fra fylkeskommunen kr 50 000,00
Tilskudd fra Sparebankstiftelsen DnB kr 2 280 000,00
Sum kr 3 800 000,00

 

En søknad til Sparebankstiftelsen DnB ble sendt inn og innvilget høsten 2016 med 2,28 mill.kr (gavebrevet er datert 22.11.2016). Dette var avgjørende for at prosjektet kunne realiseres i den skala man ønsket og gjorde den videre mobilisering mye enklere.

I 2018 søkte fylkeskommunen til KORO om støtte fra KOM-ordningen og fikk et tilsagn på 250.000 kr (tilsagnsbrev datert 11.4.2018). I 2017 søkte fylkeskommunen om gaveforsterkningsmidler fra Kulturdepartementet. Da søknadsmengden oversteg budsjettet det første året, ble utbetalingen forsinket, men søknaden ble innvilget med 570.000 kr i 2018 (25 % av tilskuddet fra DnB-stiftelsen). Bortsett fra at egeninnsatsen fra fylkeskommunen er vesentlig oppgradert, er tallene for «inntektssiden» så å si uendrede gjennom hele prosjektet.

Organisering

Våren 2017 ble det utarbeidet et premissdokument (datert 24.2.2017) som grunnlag for en politisk behandling og vedtak i fylkesutvalget i Oppland den 7.3.2017.

Organisasjonsplanen for prosjektet som da ble tegnet opp, har i hovedsak blitt fulgt siden. Oppland fylkeskommune er prosjekteier. De enkelte verk som realiseres, blir i vedkommende kommunes eie, og drift og vedlikehold er kommunens ansvar.

Styringsgruppa skal følge helheten i prosjektet og skal være gjennomgående. Hvert prosjekt har fått sin egen prosjektgruppe i vedkommende kommune. Styringsgruppa har foruten fylkeskommunens folk, hatt deltakelse med en representant fra hver deltakende kommune.

Fylkeskultursjef Kyrre Dahl har ledet styringsgruppa. Styringsgruppe for prosjektet har vært /er slik (titler kan være endret i ettertid):

  • Kyrre Dahl: Fylkeskultursjef, Kultur, Oppland fylkeskommune
  • Kristin Loe Kjelstad: Fylkeskonservator, Kulturarv, Oppland fylkeskommune
  • Trond Carlson: Teamleder næring og samfunn, Regionalenheten, Oppland fylkeskommune
  • Tina Lie Vestby: Kulturkonsulent, Ringebu kommune (til august 2018)
  • Britt Åse Høyesveen: Kommunalsjef, Ringebu kommune (fra august 2018)
  • Frode Fossbakken: Sektorleder kultur og fritid, Øyer kommune
  • Olav Brostrup Müller: Kultursjef, Lillehammer kommune
  • Kjersti Krageberg: Kultursjef, Østre Toten kommune
  • Kari Møyner: Kulturvernkonsulent, Gran kommune


Det har vært stor grad av kontinuitet i styringsgruppa, noe som har vært en stor fordel. Det første møtet ble avholdt 22.6.2017 og det har blitt 11 møter i alt fram til høsten 2020.

I prosjektgruppene har det deltatt to representanter fra hver kommune. I løpet av prosjektet har disse personene deltatt:

  • Gran: Kari Møyner og Øyvind Sørlie
  • Østre Toten: Kjersti Krageberg og Kari Kveine
  • Lillehammer: Olav Brostrup Müller og Bjørn Rønning
  • Øyer: Frode Fossbakken, Helge Haugan og Eli Eriksrud
  • Ringebu: Tina Lie Vestby, Britt Åse Høyesveen og Annbjørg Backer


Øvrige deltakere i prosjektgruppene:

  • Fra pilegrimssentrene: Jane Dahl Sogn fra Pilegrimssenteret på Granavollen (Gran og Østre Toten) og Per Gunnar Hagelien fra Pilegrimssenteret Dale-Gudbrand (Lillehammer, Øyer og Ringebu).
  • Kunstkonsulent/kurator Eivind Slettemeås
  • Fra fylkeskommunen: Per Erik Fonkalsrud og Marit Brænd fra Kunst- og kulturseksjonen og Erlend Gjelsvik fra Kulturarvseksjonen. Fra januar 2020 har Tone Kolaas fra Kultur/Kulturnett Innlandet også deltatt.


Prosjektleder har hele tida vært Per Erik Fonkalsrud fra Kunst- og kulturseksjonen (før 1.9.2017 arbeidet han for Regionalenheten). Undervegs forenklet man prosjektgruppene i en struktur med gruppe sør og gruppe nord. Første møte i begge gruppene var 22.9.2017. Prosjektgruppene har også fungert som en mer uformell instans der det tidvis har deltatt andre referansepersoner med interesse i saken.

Valg av kunstkonsulent / kurator

I premissdokumentet fra februar 2017 ble spørsmålet om valg av kunstkonsulent presentert. Fylkeskommunen hadde bedt om råd fra Oppland Kunstsenters faglige organ for kunst i offentlig rom, OKiOR (Oppland Kunst i Offentlig Rom). OKiOR anbefalte «at konsulentoppdraget lyses ut i sin helhet til én aktør, men at utlysningen også oppmuntrer konsulentduoer til å søke». Dette ble fulgt opp i samsvar med prosesskravene i forskrift om offentlige anskaffelser og det kom inn to søknader. I april 2017 valgte fylkeskommunen Eivind Slettemeås som kunstkonsulent/ kurator, en rolle han har hatt fram til ferdigstillelse av prosjektet.

Kunstplanen

Det var helt fra april 2016 utarbeidet flere dokumenter som beskrev prosjektet. De viktigste er:

 

  Dato Revidert dato
Konseptskisse 25.04.2016 09.08.2016
Notat om organisering - finansiering - fremdrift 20.06.2016  
Premissdokument 24.02.2017 30.03.2017

 

Da finansieringen, organiseringen og stedsvalgene stort sett var avklart, ble det utformet en samlende kunstplan. Formålet med kunstplanen var at kommunene skulle legge den fram for sine kommunestyrer som referatsak, som informasjon i prekvalifiseringen av kunstnere og til Sparebankstiftelsen DnB til orientering. Kunstplanen var også et sentralt arbeidsdokument for de ulike prosjektgruppene og ble oppdatert i mellomfasen i prosjektet (etter avklaring av rammene, men før valg av kunstnere og kontraktinngåelser).

Den ferdige versjonen av planen er datert mai 2018 etter behandling i styringsgruppa i møte 8.2.2018. Viktige punkter i kunstplanen er beskrivelser av ideen, formål, geografi og omfang, mål og kriterier, mandat for styringsgruppe og prosjektgrupper, økonomi, framdriftsplan og stedsvalg. Her gjengis mål og kriterier i den kunstfaglige prosjektbeskrivelsen:

  • Tankeplassene skal bidra til å styrke Pilegrimsleden som kulturminne, som et friluftstilbud for alle, som kulturopplevelse og som reiselivsprodukt. For å oppnå dette må Tankeplassene:
  • Fungere som naturlige stoppesteder langs leden som innbyr til refleksjon og kontemplasjon og plasseres slik at det er nødvendig å gå et stykke langs leden for å oppleve dem.
  • Gjerne knytte seg idémessig til eksisterende kulturminner langs leden, både fysiske og immaterielle.
  • Ha en kunstnerisk og/eller arkitektonisk egenverdi av høy kvalitet utformet av profesjonelle krefter.
  • Være utformet i samme ånd som preger Pilegrimsleden: nøkternhet, ydmykhet og miljømessig bærekraft.
  • Det skal være en sittemulighet, enten integrert i verket eller utformet som et tillegg, uavhengig av og nær verket, men som kunstneren må godkjenne.
  • Ha en teknisk kvalitet som tåler vær og slitasje i mange år.
  • Ikke kobles direkte til kommersielle aktiviteter.
  • Være lokalisert og ha et uttrykk slik at de utfyller det samlede attraksjonstilfanget langs hele leden.


Framdrift 

Tidspunktene i framdriftsplanen fra mai 2018 ble i praksis i liten grad endret ettersom prosjektet skred framover, bortsett fra at ferdigstillingen tok lengre tid. Slik ble det:

 

Kunstplanen Aktivitet I praksis 
Første halvår 2017:  Godkjent premissdokument. Utvelgelse av fem kommuner, konstituering av styringsgruppe. Valg av kunstnerisk konsulent.  Som planlagt 
Annet halvår 2017:  Konstituering av prosjektgrupper. Stedsvalg, kontakt med grunneiere.   Som planlagt, men Lillehammer brukte mer tid på stedsvalg 
Første halvår 2018:  Utarbeiding av en overordnet kunstplan. Gjennomføring av prekvalifisering og oppstart av konkurranser.  Som planlagt 
Annet halvår 2018:  Juryering og valg av kunstnere / kunstverk. Utvikling av prosjekter. Godkjenninger.   Som planlagt, men godkjenninger i prosjektgruppene foregikk også senere 
Første halvår 2019:  Realisering av verkene på stedet. Markedsføring og formidling. Forberede neste byggetrinn. Evaluering.   Verkene ble ferdigstilt i annet halvår 2019 og utover i 2020