TANKEPLASS - stedsvalg og forberedelser

Bakgrunn for stedsvalg

Valg av sted for kunstprosjekt har vært et bærende grunnlag for videre prosess med å engasjere kunstnere. Til grunn for stedsvalg hører det med en drøfting av ulike miljøopplevelser og landskapstyper som også påvirker valg av kunstverk. Eksempler på det vil være natur- eller kulturlandskap, skog, hei, vassdrag, høydedrag og dalføre, etc.

Stedsvalgene er også drøftet med tanke på hva slags forbindelse de utgjør i landskapet: krysningspunkt, hvileplasser, lysninger, veifar, geografi, avstander og overganger fra en landskapstype til et annet, nedstigninger og oppstigninger. Dette er karakteristika som kan sies å henge direkte sammen med ev. bevegelsesmønstre og sinnstilstander som virker inn på vandreopplevelsen.

Stedsvalget for kunstverk vil i varierende grad også påvirke det subjektive inntrykket, atmosfære, forestillinger om stedet og sanselige fornemmelser knyttet til beretninger, sagn, kulturhistoriske lag og ressursbruk. På denne måten kan vi si at stedet i seg selv bidrar med informasjon og gir rom for kunsten til å skape nytt innsyn og refleksjon på et personlig og individuelt plan.

Utarbeidelse av kunstplanen

Til sammen skaper slike observasjoner et utgangspunkt for å beskrive noe av det særegne, typiske, egenartede og unike med det valgte stedet, og hvordan dette kunne fungere som et slags fenomenologisk rammeverk for «Tankeplassene» som senere ble etablert i hver kommune.

I samarbeid med kommunenes representanter ble det kurators oppgave å beskrive stedets karakteristika på detaljnivå, og samtidig drøfte praktiske spørsmål om lokal bruk og aktivitet, grunneierforhold, adkomst for arbeid med kunstprosjektet og vernesoner m.m. som en del av den innledende drøftingen til kunstplanen.

På bakgrunn av kunstplanen ble konkurransegrunnlaget ferdigstilt og kunstnerne invitert til å levere sine forslag til verk. Kort oppsummert kan det sies at kunstplanen med drøftingen av stedsvalg fungerte som en redegjørelse og tematisk inngang til stedet som et interessepunkt og plattform for å benytte kunst som en bevisst utforskning av omgivelsene, historier og betraktninger om pilegrimsvandringen.

Prosess og involvering

Prosess med stedsvalg ble utført på den måten at hver kommune la frem forslag til tre ulike steder som gjenstand for befaring med kommunens representanter og kjentmenn/kvinner, sammen med kurator. Gjennom drøfting av ulemper og fordeler, god tid til selve den fysiske befaringen og videre undersøkelser av valgt sted, var det lagt et bærende idégrunnlag for krevende kunstneriske prosesser og tilrettelegging for prosjekter.

Gran:

I Gran ble det tatt utgangspunkt i tre alternative steder/områder for plassering av kunstprosjekt: Disse var Falang (ved Falangtjern, 6 km sør for Granavollen), strekningen over Dvergstein/Gammetoppen, og strekningen Blokhus-Høgkorset nordover mot kommunegrense til Østre Toten. Strekningen Blokhus-Høgkorset ble foretrukket som beste valg av sted. Befaring med Kari Møyner, Eivind Slettemeås og Kasper Andresen ga bekreftelse på dette som beste valg.

Prioriteringer for valg:

  • Flott utkikkspunkt på leden etter å ha gått en lengre etappe langs skogsvei, opp fra Blokkhus i retning Høgkorset.
  • Godt benyttet friluftsområde og turmål lokalt, sommer- og vinterstid.
  • Brandbu-Tingelstad allmenning som grunneiere er positive til prosjektet, forutsatt at det ikke bryter med verdigrunnlaget for sameiet (allemannsretten, jakt- og rekreasjonsmuligheter, skogforvaltning).
  • Mulighet for tilkomst med kjøretøy/frakt av materialer langs skogsvei.
  • Skogsmiljø og skogdrift utgjør en viktig og levende del av kulturlandskapet i Gran. Kunstprosjektet vil med fordel innpasses de landskapsmessige kvalitetene langs leden.


Østre Toten:

Det ble vurdert tre ulike lokasjoner i Østre Toten: Apelsvoll (ved forskningsstasjonen Bioforsk Apelsvoll), strandsonen langs Mjøsa, og Glåmen langs Kolbulinna. Apelsvoll ble foretrukket som 1. alternativ. Befaring og møte med direktør/eiendomsleder ved Bioforsk Øst, Ingvar Hage bidro sterkt til inntrykk av Apelsvoll som et godt stedsvalg for kunstprosjektet.

Prioriteringer for valg:

  • Dette er det første utkikkspunkt langs leden der høydedraget ligger i direkte forbindelse med strandsone ved Mjøsa.
  • Mye benyttet friluftsområde og turmål lokalt, sommer- og vinterstid. Folkehelseperspektivet blir ivaretatt.
  • Befaring og møte med Ingvar Hage ved Bioforsk på Apelsvoll ga svært positive signaler for å tilrettelegge for kunstprosjekt her.
  • Lett tilkomst med kjøretøy/frakt av materialer langs vei.
  • Jordbruk og landbruksvirksomhet er sentralt for kulturlandskapet i Østre Toten, og området utgjør et nasjonalt verneverdig kulturlandskap (Balke-Lillo). Stedsangivelsen for kunstprosjektet kan med fordel knyttes til kulturlandskapets kvaliteter langs denne delen av leden.


Lillehammer:

Etter å ha drøftet flere alternativer for Tankeplass i Lillehammer og gjort befaringer på Bjerkebæk og området ved Sundgården nord for byen, ble disse alternativene av ulike årsaker skrinlagt. Ny befaring 10. april konsentrerte seg om området ved Vingrom kirke og leden sør for denne, med vekt på Vingnesbrua fra Vingnes inn mot Lillehammer sentrum. I løpet av denne siste befaringen ble det klart at Vingnesbrua peker seg ut som det best egnede stedsvalget for Tankeplass i Lillehammer.

Prioriteringer for valg:

  • Overgang på leden mellom Mjøsdistriktet i sør til Gudbrandsdalen i nord som det første av de store fjellområdene etter Oslo.
  • Storslått utsikt i alle retninger, men særlig sørover langs leden fra Gjøvik og nordover mot Gausdal og Gudbrandsdalen.
  • Brua utgjør allerede en "plass" ved å innby til å gå saktere og stoppe opp ved vannet. Allerede tilrettelagt som turområde i nærmiljøet og lokalt.
  • Markerer overgang fra ruralt landbruksdistrikt til urbant byrom.
  • Synliggjør for turgåeren en "glemt" identitet ved Lillehammer som historisk maritim by(!), med båttrafikk, fiske- og tømmerindustri. Kulturhistoriske bygninger og strukturer i nærhet til brua.


Øyer:

Fra Øyer kommune var det spilt inn tre forslag til plassering langs Pilegrimsleden. Disse var i retning sør mot nord, Håkåberget som ligger opp fra Nermo og nedenfor Vedem gard, Lånkehaugen, et kjent gravfelt vest for Skåa-elva fra før-kristen tid, og plassen Kløv som utgjør toppen av et høydedrag mellom Øyer og Tretten. Av de tre alternativene ble Kløv foretrukket fra Øyer kommune.

Prioriteringer for valg:

  • Naturlig stoppested for langvandrerne på strekningen mellom Øyer og Tretten, med mange lokale turstier i området.
  • Veien forbi Kløv har opp gjennom historien blitt brukt som korteste vei mellom bygdene og et naturlig stoppunkt etter bratte veistigninger.
  • Etter stigningen opp skogsveien fra Kløv åpner landskapet seg i kort avstand til utkikkspunkt litt øst for garden Kløv.
  • I nærområdet (Stalsbergsvea) er det satt opp vannkran og tilrettelagt med både pilegrimsbu og utedo.
  • Grunneier på Kløv er positiv til tiltak langs Pilegrimsleden, men det må avklares med ev. naboer som er skogseiere dersom kunstprosjektet legges litt lenger ut retning øst.
  • Mulighet for tilkomst med kjøretøy helt inn mot Pilegrimsleden fra gården Kløv.


Ringebu:

I Ringebu kommune ble det tatt utgangspunkt i tre alternative steder/områder for plassering av kunstprosjekt: Disse var Bersveinhølen i Fryajuvet (ved kommunegrense nord til Sør-Fron), Høgkleiva mellom Ringebu stavkirke og Fåvang, og Krekke i nærheten av Rolla naturreservat (ved kommunegrense sør til Øyer). Av disse tre alternativene var Høgkleiva foretrukket av representantene fra kommunen og Pilegrimsenteret.

Prioriteringer for valg:

  • Et naturlig stoppested på leden for både langvandrerne og lokale turgåere, mellom Fåvang og Ringebu stavkirke. Spesielt storslagent utkikkspunkt langs leden.
  • Godt innarbeidet som turmål lokalt med arrangerte turer.
  • Eget undervisningsopplegg med informasjon om Pilegrimsleden for alle 8. klasser i Ringebu
  • Et mål i forbindelse med ulike markeringer for Pilegrimsleden.
  • Bygdeborg/forsvarsanlegg er knyttet til kulturminner som en av attraksjonsverdiene for Pilegrimsleden.
  • Allerede velfungerende avtaler med grunneier i området, og positiv innstilling til utvikling av området som pilegrimsmål.
  • Mulighet for tilkomst med kjøretøy/frakt av materialer.


Kunstplanen
inneholder ytterligere beskrivelser av stedene som ble valgt ut prosjektet.

Lokalt eierskap og involvering viktig

Prosjektet kunne valgt andre tilnærminger med forhåndsgitte plasseringer, færre alternative plasseringer etc. og slik sett blitt gjennomført mer effektivt. Ulempene med en slik fremgangsmåte vil være mindre tid til lokal involvering og eierskap, og mindre rom for drøfting av stedets karakter og egnethet for kunstverk. Valgte fremgangsmåte har også vært positiv for å dyrke frem helheten i prosjektet langs Pilegrimsleden, fremfor å tilpasses andre lokale satsninger som det alltid være et påtrykk av. I prosessen har det også vært viktig å opprettholde et stort tolkningsrom for hva slags kunstuttrykk som kan tilføre stedet kvalitativt gode prosjekter og mangfold av originale, ambisiøse og varierte forslag til utførelse.